Det er for øyeblikket problemer med innlogging til Min side - Medlemsportalen. Vi jobber med å rette feilen:

En forventning om at du bør stå lenger i arbeid

Under Pensjonskasseforeningen konferanse malte statssekretæren til arbeids- og inkluderingsministeren, Ellen Bakken, opp tydelige forventninger til dagens arbeidstagere – har du helse til det bør du jobbe lenger.

I dag har du ubetinget rett på pensjon fra folketrygden (som administreres av NAV) fra året du fyller 67 og du kan tidligst gå av med pensjon året du fyller 62.

Pensjonsreformen, som Stortinget vedtok 29. februar i år, på selveste skuddårsdagen, justerer aldersgrensene etter forventet levealder fra og med de som er født i 1964. Dette innebærer at aldersgrensene øker en til to måneder for hvert årskull og rundt ett år for hvert tiår.

En forventning om at du bør stå lenger i arbeid

- Dagens aldersgrenser skaper en forventning om at folk skal pensjonere seg når de runder 67 år. Og mange arbeidstakere og arbeidsgivere handler i tråd med denne forventningen. Ved å heve aldersgrensene skaper vi en ny forventning, forteller statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ellen Bakken.

Det er en ny forventning til arbeidstakere og arbeidsgivere om at de som har helse til det også bør stå lenger i arbeid. I tida som kommer vil hvert år mellom 60 000 og 70 000 personer nærme seg alderen der de skal velge om de skal gå av med pensjon eller jobbe litt lenger. Målet er at så mange som mulig av dem velger å jobbe litt lenger, forklarer Bakken.

Da folketrygden ble innført kunne norske menn på 67 år regne med å leve 13 år til. Nå kan de regne med å leve 18 år til. Når vi lever lenger - kan vi jobbe litt lenger. De eldste av de eldre kommer til å ha helseplager også i framtida. Men flertallet kommer til å oppleve mange funksjonsfriske år før det. Når dagens eldre lever lenger og har bedre helse, mener regjeringen at det er ingen grunn til at seniorene ikke skal satse på et langt yrkesliv og at arbeidsgiverne ikke skal satse på seniorene.

Levealdersjusteringen ble innført med pensjonsreformen fra 2011, men det som skjer nå, er at sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger også blir levealdersjustert, slik at det sosiale sikkerhetsnettet kan styrkes for eldre arbeidstakere. I dag har du rett til å motta dagpenger, sykepenger og arbeids­avklarings­penger fram til du fyller 67 år og har en ubetinget rett til alderspensjon.

- Det er naturlig at også reglene for de øvrige pensjonsytelsene (som tjenestepensjonsordninger og AFP) tilpasses disse endringene. For eksempel gjelder dette nedre aldersgrense for utbetaling av tjenestepensjon og øvre alder for opptjening og fleksibelt uttak, sier Bakken.

Videre slår avtalen fast at det skal etableres en sliterordning i folketrygden. For selv om levealderen øker, og de aller fleste kan regne med å få flere friske år, så er det ikke alle som har den samme muligheten til å jobbe lengre.

Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og gi den enkelte som går av tidlig økt økonomisk trygghet. Et viktig premiss her, er at det likevel skal være slik at det vil lønne seg å jobbe for de som kan det. Stortingsflertallet har bestemt at sliterordningen i folketrygden skal etableres «etter modell av» sliterordningen i privat sektor, og være på 0,25 G for de som går av tidligst mulig.

- Jeg mener grepene vi tar vil gjøre pensjonsreformen mer rettferdig, og bidra til at pensjonssystemet fortsatt har bred støtte i befolkningen, avslutter Bakken.

- På vegne av alle pensjonskassene er vi glade for at det også denne gang ble et bredt pensjonsforlik på Stortinget. Det reduserer risikoen for politiske omkamper om pensjon. Det er viktig at det er forutsigbarhet over tid når det gjelder pensjon. Pensjonskasseforeningen vil fortsette med å være tett på og til stede når pensjonssystemet er oppe til revisjon, påpekte styreleder i pensjonskasseforeningen Bjarne Refsnes.

Faktaboks pensjonsavtale

29. februar i år, på skuddårsdagen, fikk regjerningen tilslutning til en større pensjonsreform. Prosessen forut var at; i 2020 fikk Pensjonsutvalget i oppgave å vurdere om pensjonsreformen fungerer etter hensikten og om det er nødvendig med endringer. Utvalget svarte ja på begge spørsmål. I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget sin utredning. Deretter fulgte regjeringen opp med stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» som ble lagt fram rett før jul 2023. Selv med Stortingets brede forlik er endringene fortsatt ikke innarbeidet i norsk lov, og for ansatte som jobber i kommune og fylkeskommune vil endringene vedtatt i pensjonsreformen innarbeides i tariffavtalene.

Pensjonskasseforeningen er en interesseorganisasjon som arbeider for å oppnå best mulig vilkår for pensjonskassene. Foreningen har 70 pensjonskasser som medlemmer og årets konferanse samlet nær 300 deltagere.

Les mer om pensjonsforliket her

Foto: NTB/ Danel, Plainpicture
Foto 2: Elisabeth Evjen

18 Pensjonskonferansen og pensjonsperspektiver Foto_ Elisabeth Evjen - redigert.jpg